Sabbathen og de andre helligdagene her nede starter med et trompetstøt, og er man i gamlebyen eller de muslimske bydelene, hører du i tillegg til tutingen, fantastiske bønnerop. I skrivende stund virker det ut som ett eller annet progressivt elektronika band har tatt over gatas trumpeter. Fuzz pedal!
I går var Yom Kippur, den helligste av de hellige dagene. En super sabbath, hvor alle jødiske forretninger er stengt, ingen bruker strøm, ingen kjører bil, og selv den heftigste motorvei blir lekeplass for barn på sykkel, rulleskøyter og skateboard.
Resulatet ble visstnok en hel variasjon av skrubbsår og
162 barn til legevakten. Ellers ser ut til at den store diskusjonen blant de ortordokse var om det er lov med Crocs under Yom Kippur eller ei. Hæla i taket!
Leiligheten vår har 2 innganger. En mot Rehov Mitzphe, og de trange bakgatene, og en mot Rehov Bezalel, som dere ser bilder fra her.
Her er vårt nydelige hjem og nabolag. Er kjempe fornøyd med å komme oss inn på boligmarkedet her nede, som betyr at vi slipper å bo i en tettpakket studentby på toppen fjellet nær Jerusalems utkant. Istede får vi en mer genuin Jerusalem opplevelse, med markeder og en herlig miks av ulike kulturer. Vår huseier kan nesten ikke ett kvekk engelsk, men er kjempe hyggelig og gir oss kaffe og kake.
Etter lange dager må vi ha våre vonde ben i taket, som da også var en gylden mulighet for enkelte å gosse seg over sin overlegne brunfarge.
Første innlegg fra Jerusalem skjer samtidig med at minaretmennene tar dagens trall. Dette er level 1, første inntrykket fra når jeg ankom fire på natten, ved inngangen til den jødiske nyttårshelgen; Prince of Persia